.

Kjartan Haugs kontaktdetaljer:
kjartan@inettet.no
skype: internettsnakker 
sneglepost: Kjartan Haug, Storåsveien 83, 
2460 Osen

Det er ikke alltid jeg mottar og/eller besvarer hendvendelser like raskt........ men jeg svarer


Jeg er inettet på www.nonproduciblerecordings.com
selvom det kanskje ville vært best å ikke "publisere"
sånn.......





Edelsten i ditt lys

Vekst er her
i hver stråle
og i hvert drypp

kontraster
komprimeres

slipper taket
blir så til
bøyde former

Lukk ditt øye
Se i det inn
I dype edelsten
skaper du lys

https://soundcloud.com/ideacrash/edelsten-i-ditt-lys?in=ideacrash/sets/non-producible-recordings

Del To

Jeg finnes utenfor regler
Du finnes utenfor regler
Naturen er bølger og
regler som nynnes
Mønstre følges av mønstre
Vi treffes definitivt i regler
og det er de vi lager
sammen selv

Du er i mine sanger

Ensomme strå
strekker seg i sol
selv der vinteren blåser
Vi hadde sammen
det sus jeg fortsatt hører
som den viktigste sangen

Jeg elsker

Vær snill
ikke elsk min historie
alene
Jeg blir glad om du føler meg
men vær snill og la være med å forså meg
La oss leke rollespill
men ikke definer våre roller er du snill
Jeg skal heller ikke gjøre det
Forståelse er det jeg som menneske
aller mest lengter etter
Nå snubler jeg i begreper
Innlevelse er en varhet hvor
fordommer hviler en stund
Tenker at forståelse er noe
annet enn velmenende gift rundt
frihetsberøvende stengsler
som ofte de reglene vi
sluker rått er

Kjærlighetsvandring

Jeg vil vandre med deg på sandstrender lange
hvor eksistensen skyller over våre spor
så vi selv kan være de vi vil
uten å gjemme oss fra våre egne spor
fordi de stadig vil fremtre som nye

Naturlig skapes vi

Synlig er natur
i menneskets øye
Forvandlingsvind
blåser her
hvor kultur er en historie
Du og jeg er
som sammenhenger
hvor vi lever i mønstre
sammenpuslet
som natur
og er en historie

Lengslene er våre

Vi er en
Alltid en
Det finnes grenser og
det finnes regler
Tall kan telles
men kun oppleves med vilje
Vinden kjærtegner Ospen når
ospeløvet kjærtegner mine
lengsler

Lova

Jeg vet og du vet nå at vi er nære
denne ekte betydning
i dette begjæret
Slik som det strømmer fra deg
og fra meg
vil våre ritualer åpne frihetens vei
Ingenting fanger meg mere enn deg
og frigjør min ånd og min kropp slik som deg

Dikt til Lova

Jeg trenger regler
Som natt og dag
Vil du være med meg i noen?
Frihetens elskov får vi sammen
i våre ordløse pakter
Jeg trenger å vite at når vi er sammen
er det en spesiell stund; den vet jeg du ser det spesielle i meg i.
I tiden vi deler føler jeg deg gi uttrykk for det som
alle mennesker vil føle.
Hvis du deler dine innerste intimiteter med andre enn meg
blir jeg ikke sjalu.
Det som kanskje er sjalusi er hvis tvilen visker at
det to vi har ikke er unikt for deg og at du derfor
ikke ser det unike i meg.
Alle har unike verdier og alle vil kjenne at andre ser det.
Regler kan være frihetsberøvende og regler kan skape trygghet
og ekstra sterk bevissthet om ens frihet.
Kjernepunktet i eksistensen er kanskje grensen imellom
Jeget og andre.

Den person du er nå

Svarte linjer
snurrer i krussidull

Hvite bakgrunn
hviler
som om den tviler

Du er fast
og løs
som den evige kontrast

Du trår sakte
og du trår raskt

Tiden her

Det her er tiden
Om alt er uendelig eller ikke
forandrer ingenting

for det her er tiden

Min fysiske hjerne prøver
å finne ut om
vi trenger historier for
å ha noe og møtes i

Jeg er glad nå
Min hjerne hviler ved
den tanken og ser
på deg

For meg er du ingen historie
Du er som mitt eget blod
Jeg fornekter ikke
tiden som renner
eller historiene våre
men her jeg er nå
er ikke historiene dine
Her er ikke historiene mine
Her er du

Sara Ogilvy

Sara i sanger
en stemme er kraft
en stemme er kraft

det er ingen ende på vekst i det indre
en stemme er kraft
en stemme er kraft

det vokser frem klanger
det vokser frem klanger
Sara i sanger

My Mind

Only a sick mind
like mine
knows how to be doing this intricate crime
To always leave beauty
when creating the doubt
To burst everything precious immediately
when it's possible to see itt sprout
The trick is unclear until it's to late
I don't know if crying these days does what
it did for me before when it strengthened my faith
Strengthened my feelings and emotions
These days all feelings are so strong
it's not always easy to know if it's your own
I'm so fucking tightly connected to this loneliness grid
Still when I know this world's rules are crumblin'
to rise again more strong
I find the time breathing this awareness so
intensely alone


https://soundcloud.com/ideacrash/loneliness-grid?in=ideacrash/sets/non-producible-recordings

My Balance Is Me

I can't find a balance
So I'm killing every precious feelin'
My weary soul is running away from it all
Every emotion is so strong
I am closing
I am hurt
That's why I don't trust love anymore
I've been loveconfused
When your doubting yourself
you choose to loose
What you need to reach the core
is the simplest thing
To trust yourself more


https://soundcloud.com/meisi-1/my-balance-is-me?in=ideacrash/sets/non-producible-recordings

Hope

We don't need to believe
We don't need to hope
Actually
Hope
for the most part
is what close
Your NOW moment
It feels like we can't create and hope at the same time

Still The Matrix Is

I'm a killer
'cause words kill
I'm in the distillery of
reality's mill
This sentence has a task unclear
I'm not the one speaking
I'm just blowing air
I'm just nailing this silicone crystal pen
It's consciousness
Not only awareness of
signs and numbers man


https://soundcloud.com/kjartanhaug/still-the-matrix-is?in=ideacrash/sets/non-producible-recordings

Du trenger din egen trøst

Trøst deg selv i de handlinger ingen andre kan kjenne
Det er noe du trenger så vel
Den du selv møter hvert øyeblikk er den du allermest må elske
men du synes det er altfor vanskelig

Alene i villmark er du

Langs en blankpolert speilflate
Langs det rake høye fjell
På denne tåkelagte vidde
har du laget mønstre selv

Du har sett det i ditt hode
klart som en skinnende dag
Du har brutt ned hver eneste tanke
kynisk lag for lag

I denne flaten vaker noe
og her er sirkler av spor
Det som er kaldt gir og varme
Det er en lovmessig polarisasjon

Denne styrke er deg

Oppgivelse av din stolthet som din styrke er selvsagt
stort hykleri av beundringsverdige dimensjoner
Oppblåste mønstre av for deg forvrengte verdier
er dimensjoner du stolt nå oppgiver
Alles livsgnist fører frem
Den kan aldri knuse den vei som er friheten selv

Reisen her

Sus
så jeg i denne dis
for øret var i norsk furubris
Lukten var som terpentin
Smaken var Retsinavin
Blikket mitt er ikke der
klokkeslag fremdeles er
Blikket mitt er virvelrundt
Stemningen så myk i munn
Kyststripen er alltid der
blåningen så disig er
som fjellet også er en rand
som sinnet ditt mot
andre land

Styrkens vekst

Er denne elskovsakt som stilkens vekst
der i en dimensjon stiger frem og
visner vekk som i frø og frukt for
alltid seg selv vil bevare
ved 
sin blomstring og sin visnen

Kreta

Kreta
Du veldige slott
Havets kraft kjenner du godt
Fanget
er mitt sinn i deg
hvor min lengsel stadig vil trå
Reist seg har gamle tanker
Rødt støv er rundt olivenstammer
Frukten av alt dette bårne
er noe mennesker spredt fortsatt har
Jeg vil hylle deg for din kraft og ditt mot
Kreta
du veldige fruktbare mor

Denne skinnende linje har noen sett

Den solstråle jeg forguder nå er nok
ordrett lenger enn den
lengste setning
men det grønne teppet jeg ligger på
er fylt med gul sol
Det er noe jeg fyller med ord


Tilføyd den 14 Juni:

Den solstråle jeg forguder nå er nok
ordrett lenger enn den
lengste setning
men det grønne teppet jeg ligger på
er fylt med gul sol
Det er noe jeg fyller med ord
Inni denne strømning
skapes setningen
som sammenkobling
av ønske og tvang
Løvetann
riktig mange
De åpner seg opp
Den kjeften har flamme
Skarpe brodder
Harde spyd inni en ensom
tanke er sjelen min prylt
Hvilepust
kom nå hit
sjelen min er andre sjeler lik

Nåtiden er et hull

Jeg skal ut i gatene og skjelve liv
som en strøm av menneskers blikk
gir en forbindelse av tvil
hvor de grenser du setter
er det som knuser ned
dette
som allerede har startet sin forvitren
En skapelse i omkretsen
med sin retning ifra midten
I ett øyeblikk
på en reise
i et fall
finnes svarene alltid hver eneste gang
det spørres
Det er der lagvis sang

Kristine

forord:
I den lille stund
av en tiendels sekund
kan bare oppdages så mye
som dette skribleriet
Kristine


Kristine
disse ord er nå mine
i din linje klinger ord som er dine
i det indre
det strøk
som skjelver
utover

er dette en forbindelse
jeg kan gjette
i min mage
det skjelver
i min kropp
det renner
mange fargerike elver

Kristine

du bøyer vakum og trykk
til den kraft som i oss skaper
den livgivende mystikk

Maria

Maria
Jeg er dikter
Jeg lengter etter det noe
som du er
Du er en dikter som
lever dine dikt ut
med andre

I død finner jeg liv
I liv finner jeg død

I liv bærer du liv
der jeg ingen død ser for
du balanserer
der jeg glipper

Jeg er lykkelig for at du er
inni mine dikter

Vennskap

Maria
som ansikt er speil
er klarhet i vannet
et skinn
som har dybde

Som åpenbart vennskap
kan renne ut i sand
som disse forgreninger
av levde liv
aldri skal vike

Alt skal frem på sitt vis
som den hånd
der grep og tvang
mistet taket


Som det blikk
der åpent så
mistet det mål som i nærheten var
der tiden var en felles brille

Den dykker i seg
som stuper i det
der er

hva som kom blir

Hvor ord ikke alene er beskrivelse
der er fremtid som fortid
Ordets malemester er dikteren
som skaper i sin samtid

Klangkraft er stille

Der du alltid har de fagre ord
Der melodien ei er moll
Ei er dur
Der er den ternings faste snurr
Der er den sikre puls så løs
som langs eikestammen det las falle løv
Og når digitale sammenhenger
bærer mønstre spredd
som sammenhenger gamle har papir bekledd
Da ligger dette blikk igjen som på lur
Der høres klangen som din egen natur

Doubt the conclusion Not the intuition

Doubt is a game
You are playing it
Addictive that is
If you're choosing to
take on a hole different rout
The feeling you breathe will be stakin' it out

Tvil og slutning

Vi vet

Blir aldri med tiden det man er

Er kjærligheten over når flørten er forbi
Er begynnelsen så enkel som
det koselige vi vil si
Har stoltheten blitt oppslukt av et mønster
som ikke lenger har mer indre kraft
Er det oss selv eller er det
en annen som vi nå har forlatt

Kjærlighetsvise for evigheten

I sømmen vi sammen har splittet og slått
har tonenes klingen forblitt og forgått
I vekten av tillit
I vekten av ord
syns skapelsens bidrag
Vi tar vekk det vi tror
Tett på er veien
Den er tykk
Den er tynn
Våre innerste ønsker er her men
vår kropp synes blind
Ta vekk en bit
Ta vekk en til
Langs med denne nerve
får du det til

JegiMeg

Av min jammer
fødes det
landskaper
Her ødes det
Skarpe klipper
Brått skiftende landskaper
Jeg vet at jeg er dikter
Når heles det
som helt klart er splittet?
Fra min tomhet skal jeg
finne noe og gledes ved
Jeg vet - Jeg er dikter

Fossen nær gamle Ringnes bryggeri

Fossen er som katten
våken hele natten
Evig i en søvn
Lader opp sin omgivelse
med livskrafts evig strøm
Jeg stod ved dens stolte side
imens tidsglimt der oppstod
for siden og fordrive
I kraftstorslagen form
I kraftoppløsnings skum
Hinne og partikkel
Væske myk
og stein
Den lyd jeg hørte etterpå
var som ekko fra det indre av
min skalles kamre av bein

Høstvind

Rissle
Rassle
Inni vind
Pust av død
kom nå inn
La
nå våkne opp
det nye

Suset, nå
er som en grense
Grønt og mykt
Trevlet, gult

Løsne
Løsne
Ned, nå
Falle

Sveve rundt
din gamle stamme
Ville fram
Ville vekk
Tiden er
som stivnet blekk

Mennesker og hverandre

Svært mange her
sirkulerer
Jeg så et blikk møte
et annet
Den visshet jeg da har
om den sjelens farge
den splitter ikke verden i to
Den er selvstendig og ved intuisjon båret
Intuisjonen er ikke et annet sted
Stedet er det samme, kun en annen form
for åpenhet virker selvstendig da i
den samme ramme

Stadig flere usikre farger kommer
til syne fremfor meg, her i parken
ved fontenen
Hvem var herr Olaf Rye ?
Hestene var før her stenene er varme
Vet ikke om trærne nå hvisker
men trærne er gamle

Hvis jeg i dag møter ett blikk og
ønsker å se noe i det som mitt,
ved hvilken motivasjon kan det finnes
frem til forlengelse av
det gode øyeblikk imellom to?
Åpenhet i blikk og åpenhet overfor tro
vil vel forme veien nå

I høyder av lys

Fjellets gress
lukter sol
fra fjellets grunn
fra sandens korn
som ytterpunkter av det samme
balanseres
i muldens speil
her
i luftens høyder
i det kalde
er vibrasjonen sterk i alt
og holder en indre sterk varme

Åndsmaterialisme

I deg nå
er du tilstede
helt som deg
Ikke et gigantisk puslespill satt sammen
av andre krefter enn deg er alt
Er den kilde
til fremtid for deg
og ikke den kraft
som igjennom tenkning manifisterer regler
åpne nok til alt som bare du vet
hva må romme
Det som du da velger overkjører og håner
ingen regler selv om du går utenom dem
Det som i din sameksistens da fødes har
ikke voldelig blitt skapt

Artisteri

Selvfølgelig er mennesket selvsentrert, men problematisk
kan det bli når hva som er artisteri og det som er privat blir sammenblandet eller
skilt klart

Barbent

Vi er så mange som sier at vi forstår
Det er ofte kun uttrykk for det forutinntatte
vi stjeler når vi tror at vi får en
bekreftelse på vårt fortreffeligt fungerende inntelekt
som dytter seg fram, river vekk, driver ned
mang en sti hvor de barbentes føtter trives best.

Splittelse og forening

Du det menneske møter
som i deg vilje føder
innen rekkevidders varme

Du de spørsmål møtte
som du alene ikke kan løfte
Vi spør oss selv om mening
i splittelse og forening

Walls of Love

The walls of love will nothing trap
Love isnt inside, outside
or anything like that
Love is simply something asking
Do you love yourself like I do?

Diktene våre

Nå dikter vi igjen
Alene finner vi ikke frem
Alene finner du ikke ditt største behov
Slektskap kjenne i kjærlig beundring

Rykkning kommer

Kalde fitter rundt
harde kalde ståpikker
Lemlestet i ånden
Disse rykk
Denne hånden
vet ikke hvor
Vet ikke hva
som skal berøre
slimete væske og hudfolder

Din edelsten

I edelsten
I forundring
I nye ben
I nye skritt
Skinner mitt
Skinner ditt
Skinner blått
Dette vårt
Det er oss

I eventyr
I aske og røk
I vendinger
gjennom årenes løp
Igjennom øyeblikk
vil vi forandre
med vår vilje
Vårt nye
Vårt gamle

I mystiske refleksjoner
I den intense kraft
Som tier
Som åpenheten rett før stormen
Som det løse etter
kraftbrak av torden
Der fortid fremkalles
der fremkalles fremtidens vind

Aske fra ild

Aske og ild
Natur hard
Natur mild
Et passert steg i håp
fødte lykke
fødte gråt
Vil de steg vi alt har tatt
være spor av no forlatt
Er dette her en helt ny retning
Er dette tidens nye vending

Når noe fødes
Når noe består
Det du har lagt i de steg som du går
vil alltid inderlig være
din vilje i tidens atmosfære

Tilstede er tiden

I nærhets intimiteter
over strøk av dette fuldendte
er stedet vi leter
I en søken i
hva som har vært
og hva som skal bli
I denne vilje vil vi
fødes på ny og på ny

Fremtid og savn

Noe ble brutt
så født i meg påny
Det jeg en gang rev ned
bygger jeg nå
igjen opp

I seg selv er alle i sannhetens gnist
Et samspill kan komme
En fremtid kan bringe
fortiden fram
I kraft av savn
I kraft av savn

Du ensomme bror
Så trang er den sti
Så kort er den tid
Vil velge i savn
En kulde så varm
En gnist så kort
fortsetter for godt
i lenker
vi lager

Ord i stråler

På solstråler renner
tidløst i solurets trakt
Grå i blå
der solen alltid kan stå
Et mønster er der i
et pespektivs raster
Før
Her
Solblå
kraftfullt skinte
Ord som drysser
ned til din sjanse
Bryter tiden
Bryter stillheten
Fryser denne tanke

Hopes Moving

Hopefully
we are like something we appear
like for others and ourselves
What is wisdom anyway?
Something lasting
something stayin'
something movin'
something betrayin'
in all the layers
that are created and that in its
own essence cannot be faked

Even though it can be faked with?

Sommerens skygger

Fargene som jeg ser
de er det jeg vet;
Inni meg
De er der du vet;
inni deg
Denne utbredte sommer
bærer vinterens hemmelighet
Det hvite pudder
er nå
rundt bienes sus
Det søte fra i vinter er
nå denne fargerus fra
vinterens lys hvor sommerens skygger
fødes og vokser
Disse tanker, disse regler

Mirakelvev

Musikk
mirakel
mann
En vev for liv
Musikk
mirakel
vev
hvert øyeblikk
en tone skapt
en puls
så stødig
uten strev
mirakel
pust
vi vil dele
som mange
fargebuer
som krysser og
som sprer det
varme
tonevevet

Arvegods

I spirer
er fruktens bilde
først
så
etter dager
etter netter
i mørke
i lys
omringet av varme
fukt og strålers retninger
i det lune
finnes forvandlingen
den når
fram som naturens egne krefter
du kan temme dette godt
som du gnir av deg spor
pennestrøk
krefters mot
Et hellig gammelt horn i kua
konsentrerer
mektig
rolig
våre hjem voktes
omringet av våre farger

Thv. Meyersgate

Morgen runder hjørnet her
som speilingslys i murpussblå
rundt murstein gul
er solen nå
Butikker står
Mennesker går
De varer som trengs
er de som her fåes
En bit av livet
en liten stund
Luftige behov
Gjærbakst i munn
Fet, fin ost
oliven
tomat
Tiden er stadig nært det neste gap

Ord

Ord de viste noe
vi alle visste
som en huskeliste av
vårt engasjement
Som en tilfredsstillelse
av en trang
En trang til å være
utenfor handling
En trang til å innvolvere
seg i brudd
i tidsglimt

Muld

I muld
visdoms kull
gavers grønn
gjenfødt strøm
møter frøet
det nye støe
i stjernehimler så gamle
hvor urkraft skimrer
Nå demrer det i oss igjen
Den søte lukten
i det mørk rolige
i det inntense lyse
i muld

VI

Av gamle dager følger nå nye
I byer
I bygder
Forandret er mye
Hvis villmark finnes
der villmark fantes
stier og nybrått rundt
sinnets distanser
som samvær i handlingers engasjement
rundt hesjer
rundt pløgsler
I linjer
I ruter
I elektronikkens lysende krystaller
rundt hester og kuer
Av dager er tall
kalendre
Logg inn, logg ut
Der er ditt hjem
Vi vet hvem
Vi vet hvor
Vi vet når
vi kan forandre så mye
Vi vet
vi selv
er det nye

Lykken og lykten

Aldri kan du betrakte lykken
Du er alltid selv den lykten

Om årsak og virkning har
vi laget historier

Det kan føles så riktig
hver bevegelse, noen ganger

Hvert steg som nå tas
går inni hverandres

Menneskespill

Som kvinners spill i min øyering
Som lengsler vi følger
Klare livfylte bølger
Det bruser rundt meg
Ingenting kan jeg nå
som betrakter
sakker
jeg stadig mere akter

Er dette drakter
som jeg nå betrakter
av ærlighet eller falskhet
som jeg ikke forenes i

Min tanke nå
rundt dette
er som en egen flette
av tråder fra så mange sider av det samme

Logikk

Logikk i seg selv tar aldri feil
Den er alltid ufeilbarlig langs
sin egen vei.
Ofte vil andre den dog utnytte ved
å rive opp, splitte opp
og veistubber bytte

Det er vel aldri en formålsløs kjerne?

Jeg er formålsløs
hørte jeg et sted i det fjerne
Det var et ekko det
hvor opprinnelsen dimret ved sin kjerne

Splittes du

Så
verden
ser jeg
det jeg beundrer
Det jeg trenger
ser jeg
utenfor min sjel presser
dette
ved trykk av tvil
og frykt
skiller dette meg og
noe splittes

Solbris ved nattens kant

Kalde luftsol
i opposisjon til en stekende
glødende infiltrasjon
av det ytre
Det indre
Mørke kvelden etter sirkelens fall
Lyse dagen i ditt sinn som i brann
Savn som noe du skapte først
Gleden du oppsøkte i trang av trøst
som motsetninger du alltid søker så
lykkerusens kraft stadig utløper
Da vil dette gjerne og for alltid være
utenfor den påtrengte misforståtte sfære

Den vise visste om den ønskede tvil

Det er en drøm
Den er virkelig
Det er en farget bue
Det er en strøm langs
disse grønne sletter
Disse røde blomster
Disse blå klokker
Disse grener med
dryssende fioletter
Det er en egen retning
i en felles setning
Det er et savn omkring
bestemmelsens gang
Av rester
Jeg bestemmer og
bestemmer selv om
jeg ikke klarer dette lenger

My Biggest Action

My biggest action
is what I'm draftin'
I keep on draftin'
My biggest mistake..........
is my only draft of myself
My biggest illusion
is to keep on loosin'
by building this fake
for to avoid
seeing what's real in itself


https://soundcloud.com/kjartanhaug/my-biggest-action?in=ideacrash/sets/non-producible-recordings

Min Tid

Fremtiden bringer fortiden frem langs strå
I solskimmer
Det er en tråd hvorved noen rykker
Noen spinner
Nå

Tidsglimt

Som tidens raske lysglimt kan
frembringe evig lys i en mann
Som det sorte himmelrom nå som
i en slags mening gjør tiden lang
Om det rette og
om det gale
er motsigelsesfullt utenfor det normale
Viljen, ei hell
Skaper det sikre som var det innkapslet i fjell
hvori en sprekk ei forandre kan
Dette nye
Dette gamle

Illusive Dillution

Is illusion creation and 'cause of that bound to stay outside of confusion?

De løse sikre bølger

I hennes sikre steg
I dyp sikkerhet kan
noe kraftig formes
med et åpent løst preg
Vi ser at det ikke er usikkerhet
Vi ser at det er styrke
Og hva er vakkert
Disse klare linjer
Det feminine fylt opp med varme
Som en bølge svinger hun i et
mønster rundt takten som
mandolinens strenger
ved hennes anslag forvandler
Vi hører også en gammel rytme
fra det indre av sangen
Der hvor tiden står stille
Der hvor puls og tone
vil vokse
Vil dirre
Hvor før har vi
hørt noe...........
akkurat som dette


http://momentspublished.blogspot.no/2015/11/marit-larsen.html

Røkringer

Ved denne stol
ved dette bord
er det røkringer
Det er farger og ord
Det er minner
inni disse røkringer
Her kjenner jeg en tupp av
min egen finger eller er det
en porselenskopp
Med kaffe i
Og røkringer

Gamle trikken Blå

Langs Grunerløkkas gater
ved stammer av trekroners gaver
som stråler over hele dette
som drysser ned selvom vi kanskje ikke har sett det
Ved asfaltskitt og sølepytt
Ved grobunn jord
som våre spor
Inni meg er den veien her
Rosa, gult og gråbrunt lunt
På skinner hele trikken hviler
som internett, som telefoner
Som tanker spredt, som kameloner
Som ønsker jeg har og ønsker jeg hadde
Håp skrudd av, hull jeg spadde
Jeg sitter her
Må vandre nå
Nå ser jeg gamle trikken blå

Levende vilje

Blodveiens sevjesaft
I fargerik kraft
som dette fødes, dødes
Springer ut
Evig vilje som vever oss sammen
rundt den varme, urgamle trygge stammen

Som opprettholdes

Et sted Var støpt i
sand av smuldrende
tid
De sinn Var
samstemt
Fast

Tidens fenomener

Tidens fenomener
er alt vi med den deler
Og den delen som er deg
er den delen som nå også
er en del av meg
Kjærligheten er kanskje noe
som man deler
eller heller noe man stjeler
Den tidløse vugging imellom dine
meloner gjør at tiden må stå

Lederskap

En leders skap
trenger ei kryheten
som en beskyttelse
rundt sin styrke

Forvandlingens beger

Fanget inn i andres regler
Prøv å drikk fra lykkens beger
Er det Det som deg beveger
og i lengselen at du selv deg preger
Velger du selv disse alternative steder
fremfor og heller drikke fra din lykkes beger

Keiserens klær

At det som er usynlig er det fordi
Vi ikke kan se det
må jeg få si
Ingen kan nekte for at noe der er
Du kan spørre den keiser med de merkelige klær

Oraklet

Oraklet vet svaret
Det myke
Det harde
I svinger
som rett fram
De samme svar
har du
der du kommer fram

Sannhet og løgn

Mon tro om det er slik at sannhet
og løgn er et flyktig fenomen
Tror hverken at sannhet eller løgn
har stått framfor meg på egne bein

Salte Bølger

Hva er det såre
Ikke glansen av en tåre
som du betrakter med
Inni denne kjærligheten
Det er lengsel her
Mot ditt eget hav
Men, fordi veien er ferden
vil også disse retninger som er satt
som et språk imellom oss
Når vi lytter
Komme i snakk
Det salte her
Det gleder deg mere
I det salte her
du din takk vil dele

Balanse

Balanse er en
individuell ting
I tid
I rom
Du kan bare føle
din egen balanse
Alle andre vil ofte og stadig
Fortelle Hvor du befinner deg og
hvor du har dine lodd

Materialisering

Et frø, er det, et potensiale
som leverer fra det brede
inn til det smale
Som i det ene
åpenbarer det andre
Som alltid er åpent
Som alltid vil forandre

Det vi vil

Ikke rart vi ikke får det til
Aldri gjør vi det vi vil
Det vi gjør
Det har vi lært
Lærdom fra noe som ikke er nært
Det vi vil
Det er det som er viktig
Gjør vi dette
behandler vi verden oppriktig

Verden er det du eier

Kommunikasjon er jo som vi alle vet
Noe som er sant
Ikke et uvirkelig begrep
Materialismens seier går utenom
kommunikasjonens veier
Den gir uttrykk for menneskets
fornektelse av det eneste det eier

Eventyrglans

Så har den tiden kommet brått
Vi har lengtet så lenge
Å , hvor langt vi har gått
med det tunge som er grått
Jeg hører fossen som kaller mitt
Eventyr fram som farger i former
i den historien vi vet er sann
Det moderne er som eventyret
Det udefinerbare savnet
etter og ikke forstå den
retningen som fremtiden og fortiden må gå
igjennom begrepers begripen i
samtidens viten
Der er du

Trivsel

Det absurde vi med kjærligheten ofte gjør
Vi stenger den inne så den sakte dør
Selvfølgelig vet alle at det ikke går ann
å tvinge fram kjærlighet og kalle den sann

Takk for ærlighet

Den dypeste ære
ga du meg i begjæret
som til ærlighetens slott
Åpnet en veldig port
Det vi ikke vil i oss selv
tar vi nå bort
Ikke analyserer vi nå
hva vi har gjort

Til far

En lengsel du visste du hadde inni
som ansiktstrekk av glede og sorg
Som det og være helt tilstede
Uten løsninger
Uten den tid du var redd for og miste
En malers skrin var din niste
Og noen flasker med rødvin
Levende er det du skar
og det du penslet
og i den forstand er det også ganske alene
Menneskene var jo ikke klare
Ofte så de bare det rare i det du gjorde
Hvorved visdommen ventet i en slags dvale
på Askeladden
som før eller senere vil vandre forbi
Akkurat på denne sti

Tegn

Hvis noen elsket meg
som grener deler seg
Som kongler faller
Som fossen buldrer
om min egen skulder
bare la fra seg denne bør
som den nødvendige fødsel
når alt det gamle dør

https://soundcloud.com/ideacrash/tegn?in=ideacrash/sets/non-producible-recordings

Er liv

Livet er det som ikke er savn
I savnet der er det ikke kommunikasjon
Og i den er det jo livet er

Samtale om størrelse

At noe kalles det indre
Er ikke fordi det er mindre
Men fordi det der ute ikke får plass
Mennesker prøver å ytre
men sjelden får ytringen plass

Energi

Energi er en strømning av enighet og erfaring
Energi i seg selv har ingen forklaring
Vi kan splitte opp energien til åndsmaterialisme
Den vil med sine tilbøyeligheter mange folk friste
De siste
De første
De minste
De største

Språksti

Takk til alle bokstavene
De ønsker ikke definere svarene
Åpent og villig lar de seg dirrigere
av våre hjelpere
Setningene
De ønsker og være
Det kjære nøstet ditt
Som du kan ha med inn i din egen
og andres labyrint
Hvor du selv kan tenke fritt

Garnnøster eller tanker som trøster

Menneskeheten sier de er så veldig kloke
Det er fordi med hodet de kan lage seg en floke
som de sier gjennom inntrykk
forener og plasserer
konkret
Slik som de innvolverte parter best fortjener

Menneske

Jeg vet
at
i enden av hånden
er min forlengelse
av den tidløse ånden
Som river
Som lever
Som driver
Som dreper


Jeg vet
at
i enden av hånden
har blekk og bly
forløst på ny
Igjen bygget et landskap
bakenfor en sky



Jeg vet
at
i enden av hånden
Har blekk og bly
Oppløst seg på ny
Oppløst noe fast
Bygget en takt



Jeg vet
at
i enden av hånden
er min forbindelse med
den tidløse ånden

T I D

Tidens fenomener
er alt vi med den deler