Langs en blankpolert speilflate
Langs det rake høye fjell
På denne tåkelagte vidde
har du laget mønstre selv
Du har sett det i ditt hode
klart som en skinnende dag
Du har brutt ned hver eneste tanke
kynisk lag for lag
I denne flaten vaker noe
og her er sirkler av spor
Det som er kaldt gir og varme
Det er en lovmessig polarisasjon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar