Vennskap

Maria
som ansikt er speil
er klarhet i vannet
et skinn
som har dybde

Som åpenbart vennskap
kan renne ut i sand
som disse forgreninger
av levde liv
aldri skal vike

Alt skal frem på sitt vis
som den hånd
der grep og tvang
mistet taket


Som det blikk
der åpent så
mistet det mål som i nærheten var
der tiden var en felles brille

Den dykker i seg
som stuper i det
der er