Mennesker og hverandre

Svært mange her
sirkulerer
Jeg så et blikk møte
et annet
Den visshet jeg da har
om den sjelens farge
den splitter ikke verden i to
Den er selvstendig og ved intuisjon båret
Intuisjonen er ikke et annet sted
Stedet er det samme, kun en annen form
for åpenhet virker selvstendig da i
den samme ramme

Stadig flere usikre farger kommer
til syne fremfor meg, her i parken
ved fontenen
Hvem var herr Olaf Rye ?
Hestene var før her stenene er varme
Vet ikke om trærne nå hvisker
men trærne er gamle

Hvis jeg i dag møter ett blikk og
ønsker å se noe i det som mitt,
ved hvilken motivasjon kan det finnes
frem til forlengelse av
det gode øyeblikk imellom to?
Åpenhet i blikk og åpenhet overfor tro
vil vel forme veien nå